En Oslofjording Down Under

Øysteins kvalifiserer seg til Hawaii

Øystein Grande (Oslofjording bosatt Down Under) gjennomførte Ironman Western Australia i begynnelsen av desember. Resultatet ble såpass at han kvalifiserte til Ironman Hawaii 2012. Her følger hans rapport fra løpet samt hvordan det er å være triathlet i Australia.
Indiana Tea House, Cottesloe Beach
I februar 2010 flyttet familien til Perth, Vest Australia. Min arbeidsgiver, Det Norske Veritas, åpnet et kontor for å betjene det økende olje-og gassmarkedet i denne regionen. Jeg var en av de heldige som fikk muligheten til å flytte ned hit. Perth er et flott sted aa bo selv om det er verdens mest isolerte storby. Perth er Australias mest solrike by (8t/dag) og lav luftfuktighet gjør klimaet behagelig for utendørsaktiviteter.

Før vi reiste var vi ganske sikre på at vi skulle fortsette med utendørs sports- og fritidsaktiviteter, om enn i noe annen form enn hjemme i Oslo. Det var med vemod vi reiste fra full vinter og 25 minusgrader vel vitende om at de neste vintrene ville bli uten snø og ski. Både kona og jeg var fast bestemt på at vi skulle fortsette med triathlon. Etter hvert har vi også funnet stor glede i andre typiske australske aktiviteter, blant annet open water swim. Barna elsker å svømme og deltar på surf life saving på stranda hver søndag morgen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Open water svømming er blitt min favoritt og jeg deltar i så mange konkurranser som mulig. Vi bor rett ved Cottesloe Beach og nesten hver helg i sommerhalvåret er det svømmekonkurranser fra 1-10 km i nærområdet. Konkurransene starter ved 7-8 tiden om morgenen for å unngå vind og for mye bølger. Her er nesten alltid bølger/dønninger/ surfebølger. Å tusle ned til stranda i badebukse og slippers med en kaffekopp i den ene hånden og svømmebriller i den andre, vil nok være et av de beste minnene fra Australia.

TRENING

På grunn av jobb, familie og ikke minst at det blir tidlig mørkt om kveldene, blir mye av treningen unnagjort på vei til og fra jobb. Det er også en kultur å bruke lunsjen til trening, noe jeg har gjort et par ganger i uka. I 2009 ble jeg satt tilbake av lengre tids sykdom og det var først i 2010 jeg begynte å trene systematisk igjen. Var i bra form inn mot IM WA i 2010, men 4 uker før fikk jeg en betennelse i hofta som umuliggjorde deltagelse. Tok ca 2-3 mnd for jeg kunne løpe igjen og det var først i mars jeg kunne trene normalt. Har ført treningslogg siden mars og den viser i snitt 10,5 timer pr uke fordelt på styrke:1,5 t - svøm: 1,5 t-sykkel:4t - løp:3,5t. Og med kun en kveldstreningsøkt i uka har trening i liten grad tatt tid fra andre familieaktiviteter. Ironman Western Australia arrangeres 2,5 times kjøretur syd for Perth, i Busselton som ligger i Geographe Bay i Margaret River regionen. Margaret River er kjent for to ting, vin og surfing. Vinproduksjonen startet i slutten av 60-tallet av noen avdanka surfehippier som hadde gått tom for røyk. Busselton ligger skjermet i en bukt og det er lite bølger så svømmeforholdene er greie. To nordmenn stilte til start, Morten Hermansen og jeg. Morten hadde tatt turen fra Norge men måtte etter hvert gi tapt til varmen og brøt under syklingen.

NÆRING

I august deltok jeg på Norseman. Men lite sykkeltrening og elendig næringsopplegg gjorde at jeg gikk på en smell ved Geilo. Før IM WA testet jeg ut ny næring og syns jeg nå har funnet mine produkter og ikke minst hvor mye jeg bør innta: 2 gel (200 kcal) rett for svømmestart, 400 Kcal/time på sykkel (Hammer Perpetuem), 1 gel hvert 20 min på løp (300 Kcal/time). Med en del sportsdrikk i tillegg lå nok det totale kaloriinntaket på 3500 KCal. Jeg gjør også som langrennsløperne og drikker en liter Ringer Acetat dagen før. I tillegg har jeg en drikkeflaske med Ringer på sykkeletappen som blandes ut med sportsdrikken fra arrangør. Jeg har estimert at jeg drakk ca 11-12 liter drikke i løpet av konkurransen mot normalt 7-8 liter.

SVØMMING

Normalt svømmer jeg et par morgener i uka med treningsgruppa Swimsmooth i Claremont Pool. Med det blir det ca 8000 m i uka med bra intensitet. De andre i gruppa er en god blanding av open water svømmere og triathleter. 6 stk prøvde å krysse den engelske kanalen i sommer, hvor kun 1 måtte gi seg. I helgene er det ofte svømming i havet og da er det turer på ca 5 km som står på programmet. Starter i 6-7 tiden om morgenen, når det er minst bølger. Men i oppkjøringen til IM WA ble det lite svømming i havet på grunn av tre fatale haiangrep. 35 000 hvaler passerer kysten mellom september og desember og de tiltrekker seg hai. Spesielt hvithaien sier ikke nei til en svømmer på menyen. Etter IM WA har vi tatt opp svømmingen i havet igjen selv om det ukentlig rapporteres om hai (men kun tigerhai og hammerhai). I tillegg svømmer vi med følgekajakk påmontert sharkshield. Sharkshield fungerer slik at den sender ut et elektromagnetisk signal som forstyrrer og irriterer haiens følsome sanser. I en radius på 5-6 meter fra antennen skal man være safe (hjelper ihvertfall psykisk).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Claremont pool / Shark shield

 

Før start i Busselton var det nok varmen som bekymret de fleste, meg inkludert. 32 grader er varmt selv for oss som bor i dette klimaet. I vannet var det 21 grader. Jeg rakk en god oppvarming på land og en liten svømmetur før startskuddet gikk. Svømmeetappen går rundt en lang brygge som stikker ut fra land. Lå godt fremme i feltet i starten og fant fort noen ben å ligge på. Hang fint med til første halvdel, men dessverre oppdaget jeg for sent at han jeg draftet på hadde sluppet feltet. Måtte da gjøre jobben selv og kom inn 1-2 minutter bak den gruppa jeg var opprinnelig i. Men en tid på 53 minutter var som forventet og lite folk i T1 gjorde at jeg fikk god hjelp til å ta av våtdrakt og bli godt innsmurt med solkrem.

Lett og ledig opp av vannet (badehetta forsvant i sluttspurten)

SYKLING

Sykling er det jeg liker minst i triathlon. Og det man ikke liker gjøre, gjør man heller ikke så mye av. Perth har fine sykkelstier, blant annet går det en sykkelsti fra Perth til Mandurah. Den er ca 80 km lang. Med andre ord, mulighet for 160 km sykling uten biltrafikk. Men det er flatt og vindutsatt. Perth er den tredje mest forblåste byen i verden (bak Chicago og Auckland).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Perth Hills (en times tid fra Perth)

                                                                                                                                                                                                                             Mange mil med sykkelveier hvor man kan sykle fort

Et annet problem er at det blir tidlig mørkt og langturer må gjøres i helgene. I månedene før Busselton syklet jeg stort sett en intervalløkt på 45 min og en langtur på ca 2-3 timer i uka. Så med dette som grunnlag fryktet jeg syklinga. Men for å kompensere manglende trening investerte jeg i en Powertap i sommer. Målte FTP til ca 320 watt og ved bruk av 70% regelen bestemte jeg at jeg skulle sykle med ca 225 watt i snitt.

 

Endelig ferdig med syklingen

LØPING

Det er fine forhold forløpetrening i Perth. En gang i uka deltar jeg på marathonklubbens intervalltrening. I tillegg prøver jeg å løpe 3 turer i uka fordelt på 2x45 min og en langtur på 1,5-2 timer. Det beste med å løpe her er tilgangen på vann. Jeg prøver å legge løpeturene slik at jeg har tilgang til drikke hver halvtime i form av drikkefontener som er satt ut langs gangstier og i parker. Ut på løpinga i Busselton kom det heldigvis noen skyer som gjorde at solen ikke stekte for mye, men temperaturen var der fortsatt. Overraskende nok merket jeg ikke noe mer til krampene og klarte å løpe ganske normalt. Fokuset var på å løpe i 4.45 tempo, spise en gel på annenhver matstasjon, drikke så mye vann som mulig og kjøle ned kroppen med is. Krampene merket jeg overraskende ikke noe mer til og jeg følte meg ganske pigg. Tok igjen et par i aldersklassen og løp halvmarathon på 1.41. Så kom sola fram igjen og gjorde resten av løpet til en prøvelse. Farten gikk ned betraktelig og vinden gjorde det også vanskelig å løpe med jevn fart.

                                                                                               

 

Fra min faste løpeløype hvor det alltid er vann tilgjengelig – både til å drikke og avslutte med et bad.

 

Mine største fans svikter aldri

 

 

Ved målgang ble jeg geleidet inn i massasjeteltet hvor en hyggelig jente tok av meg skoa og vasket bena mine, gav meg en flaske isvann og la meg på en massasjebenk hvor slitne ben fikk massasje en halvtimes tid. Så videre inn athletes garden der familien ventet og gratulerte. Der gasset vi oss med pizza fra portabel vedfyrt ovn ( det er nemlig veldig pop her for tiden), softis og brus. Guttene syntes det var veldig stas.

 

Med tiden 9.44 (53 – 5.08 – 3.36) kom jeg på fjerdeplass i M45. Hadde regnet meg frem til 9.20-9.30 under normale temperatur og vindforhold. Med 3 Hawaiislots i min klasse var spenningen stor under tildelingen. Til min store glede, takket vinneren av aldersklassen nei til sin plass. Den 13 oktober 2012 står jeg på startstreken på Hawaii. Jeg reiser til Hawaii som turist, men har ambisjoner om å gjøre et bra løp. Varmen og vinden kan nok ikke bli verre enn her i Vest-Australia – det eneste jeg frykter er luftfuktigheten. Innen den tid har vi flyttet hjem til Norge og da skal jeg nok få syklet en god del mer. Ingenting er som bakkeintervaller til Tryvann og lange sykkelturer i Nordmarka. Train harder, not smarter



  • Myspace
  • Tips en venn
Kaja 2012-01-07