Joachim i mål i Ironman Malaysia - OPPDATERT MED RACE REPORT

Race Report

 Race Report 

Det er jo allerede postet på hjemmesiden hvordan jeg opplevde løpet, men det var vel stort sett fri diktning fra Espen. Takk uansett for oppmerksomheten. Dette er slik jeg opplevde det. 

Pre race 

Før en IM er det mange spørsmål. De fleste er helt praktiske. Hva skjer hvor til hvilken tid. Dette var ikke spesielt godt opplyst om fra arrangøren. Blant annet om t1 og t2 baggene skulle inn dagen før eller ikke. Det kom også noe overraskende at antall løperunder var 5 og ikke 4 som det står i all infoen som ble gitt på forhånd. Løypekaetene var heller ikke helt oppdatert, men dette er jo bare details. 

Race morning 

Jeg kom tidlig til startområdet for å roe ned nervene. Jeg hadde allerede smørt en godt lag med solkrem faktor 50, og tok en ny runde med faktor 30. Ved sykkelinnsjekken dagen før hadde jeg tatt ut en del luft av dekkene, for å hindre eventuelt punktering på grunn av varmen. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke inn luft i bakdekket og løp litt småstressa rundt for å finne en mekaniker. Fikk til slutt tak i en som fikk luft i dekket. Men da ville plutselig ikke hjulet gå rundt lenger. Det fiksa seg heldigvis med noen enkle justeringer. 

Normalt er jeg ikke spesielt glad i amerikanere som prater og prater og prater, men speakeren i området skapte en utrolig bra stemning, og da han sa noe i retning av " lets get ready to rumble" fikk jeg gåsehud. Bortsett fra det lille problemene med hjulet, var jeg overraskende rolig, og uten konstant tissebehov som jeg følte jeg hadde under Kalmar. 

Svømming 

Svømmingen var 1900 meter rett ut og tilbake. Distansen var merket ved hver 200 meter så det var lett og følge med. Holdt meg godt tilbake i feltet, men det ble allikevel mye knuffing de første minuttene. Planen var å finne en behagelig rytme og ligge der, men det fikk jeg ikke til. Jeg vet jo strengt tatt godt hvorfor. Det har vært altfor lite svømmetrening i høst og vinter. Klarte aldri å bli behagelig med crawling og det ble derfor veldig mye brystsvømming. På vei utover syns jeg det gikk urovekkende sakte. Vending ble nådd etter 1,02. At det gikk så sakte var kanskje ikke så overraskende når det gikk desto fortere innover, svømte inn på 36 min. Nesten dobbelt så fort. 

Jeg tok meg god tid i t1, blandt annet tid til en ny runde solkrem faktor 30. Dette var jeg senere veldig glad for. I løpet av dagen så jeg flere folk som var stygt solbrent. 

Sykkel 

Som vanlig føler en seg helt super når en starter syklingen. Beina var lette og fine og jeg fant rask en grei rytme. Da jeg visste at det ville bli tøffere senere forsøkte jeg å holde igjen og la meg på et relativt behagelig nivå. Jeg fikk desverre heller ikke inn fart på pulsklokka, men jeg følte meg trygg på at itensiteten var riktig. Jeg holdt nesten på å bli løpt over av ei ku som plutselig kom ut i veienen, men klarte heldigvis å styre unna. Det var forøvrig mange uhell i løpet av dagen. Ambulansene kjørte i alle fall konstant forbi med sirener. 

Allerede fra start begynte jeg ernæringsplanen som var bytte mellom salttablett og to slurker nutridrink hvert kvarter. Dette fulgte jeg slavisk hele turen. Vann og gatorade drakk jeg jevnt og trutt. 

På forhånd var jeg bekymret for hvordan nakke og skuldrene ville takle en lang tur. Lengste turen siden september har vært 2,5 time på rulla i vinter. Jeg hadde håpet å komme over halvveis før problemer oppstod men de kom desverre etter bare et par timer. Resten av turen ble derfor en runddans i ulike sittestillinger, men det gikk ganske greit. 

Verre var det med varmen. Litt utpå formiddagen da solen virkelig kom opp kjente jeg veldig fort at det kom til å bli veldig tøft. Selv om jeg mentalt var forberedt på det så er det umulig å være fysisk forberedt på det uten å ha trent lengre økter i tilsvarende temperaturer. I dagene før og etter var temperaturen jevnt på 35 grader og det var ikke noe mindre denne dagen. Klokka har notert makstemperatur på 38 som jeg antar var under syklingen. Som en ser godt av splittidene mine hadde den økte temperaturen direkte effekt på prestasjonen min. Ved hver drikkestasjon som var plassert med 10 km mellomrom tok jeg en flaske drikke og en til å kjøle ned kroppen med. 

Løypa bestod av en stor runde på cirka 60 km og tre runder på cirka 37 km som går gjennom deler av den store runden. På starten av den tredje runden syns jeg det var litt lite luft i bakdekker så jeg stoppet for å pumpe det opp. Jeg kunne ikke skjønne. At det var punkterte men kort tid etterpå var det liten tvil. Egentlig først da jeg stoppet at jeg forstod hvor varmt og fuktig det var. Intenst. Jeg fomla en del og brukte nok litt flere minutter en nødvendig på slangebyttet, men jeg var mest fornøyd med at jeg ikke lot meg stresse av det. 

Da jeg nærmet meg 120 km ble det tøft og dagens lavpunkt. Varmen føltes bare verre og verre og uansett hvor mye vann jeg kastet over meg var jeg like varm bare minuttet etterpå. På noen drikkestasjoner var de også tom for vann. Jeg så flere personer som rett og slett gikk av sykkelen og satte seg under et tre i skyggen. Rett før en drikkestasjon fikk jeg det plutselig for meg at hvis jeg tryna eller ødela sykkelen på et vis så ville jeg slippe strevet. Da den tanken var tenkt var det på tide å ta seg sammen. Da jeg kom til neste drikkestasjon stoppet jeg og brukte to min til å virkelig få kjøpt meg ned med mye vann og til å få i meg masse drikke. Det var faktisk den eneste negative tanken den dagen. 15 min senere traff jeg kona og barna i løypa og det gav en skikkelig boost. 

På starten av hver lille runde var der en seig kneik. Og på den fjerde runden måtte jeg som mange andre gå deler av bakken. Resten av turen inn gikk veldig fint. 

Løp 

Også i t2 tok jeg meg god tid, og smurte meg nok en gang med solkrem. Planen på løp var å starte rolig og øke når temperaturen ville gå ned på kvelden. For syns skyld syns jeg man skal løpe ut av skiftesonen. Spesielt siden navnet sitt blir ropt opp. Men det tok ikke så lang tid før jeg begynte å gå. Jeg startet etterhvert forsiktig med løping men måtte stadig ha gåperioder. Drikkestasjoner var utplassert hver km og jeg stoppet ved hver eneste for å få kaldt vann over hodet, isbiter, svamper, vann og cola. I tillegg fortsatte jeg med salttabletter, tror jeg fikk i meg cirka 15 stk totalt. I Kalmar slo magen seg vrang men nå gikk det helt fint. Spiste to imodium kvelden før, to før start, to på sykkel og en på starten av løpinga. Det funka perfekt. 

Beina kjentes veldig fine, men varmen gjorde det vanskelig å løpe. Andre runden gikk bedre og her løp jeg deler samme med en annen nordmann, Jarand Fjeld, som bor i Malaysia. Følte med etterhvert bedre og løp mer og mer. Tredje runden gikk også fint og jeg traff Anne og barna igjen. Barna var veldig klare på at de skulle løpe over mål sammen med meg og det var godt å kunne si at jeg var sikker på å komme i mål. 

På fjerde runden kom jeg i kontakt med en veldig hyggelig kar, Alex fra Singapor. Og vi løp stort sett hele runden side om side. Det er utrolig hvor lite som skal til for få opp motivasjonen. Selv om kroppen kjentes fin var jeg jo sliten. Runden gikk lett og fint og da jeg sa god tur til mål til Alex hadde jeg selv bare 9km igjen. Jeg snakket litt med barna ved start siste runde og sa at vi ses snart. Siste runden gikk som en drøm. Jeg følte meg så utrolig bra, beain var sterke og med et stort smil om munnen var det var det bare å løpe og løpe, og avslutte sterkt. Kun avbrutt av raske stopp for å kjøle meg ned på drikkestasjonene. Det var en eneste lang opptur og oppvarming til den fantastiske velkomsten som ventet i mål. 

Oppløpet er en rett strekke på et par hundre meter. Langs gjerdene stod det massevis av jublende folk, det ble spilt musikk og det var skikkelig god stemning. Jeg hadde hele oppløpet for meg selv. Jeg fant barna i mengden hundre meter fra mål og løp sammen med dem mot målstreken mens navnet mitt ble ropt opp og folk jublet. 

Det er en utrolig berusende følelse og løpe i mål. Akkurat da er en kongen på haugen. 

Etterhvert kom kona bort, sammen med resten av velkomstkomiteen. Da kom også tårene. 

Etter målgang var de massevis av folk som skulle vite om jeg hadde det bra og om jeg klarte å gå på egenhånd. Jeg følte meg helt super, ikke vondt noe sted. Bare lykkelig og sliten. Rundt om i målområdet var det nok av folk som ikke klarte seg selv, og ganske mange som lå i syketeltet og fikk intravenøst. Etter at jeg fikk roet meg ned var det inn til veiing, som viste 79 kg mot 80 ved start. 

Tiden og plasseringen er jeg egentlig veldig fornøyd med. Total 13 timer og 16 minutter og nr 182 overall. I klassen ble jeg nr 27 av 78. Det var forøvrig godt over 100 stk som ble DNF. 

Før vi dro ble jeg intervjuet av Challenge magazine, Malaysias' s 1st cross-disability national magazine by and for people with disabilites.. Hvorfor de ville snakke med meg er ikke godt å si. Håper jeg får kopi av artikkelen. 

Og komme seg hjem til hotellet som var en taxitur på 25 min unna skulle vise seg å være en utfordring. Det ble en del munnhuggeri og nesten håndgemeng mer andre triatleters support som stjal taxiene vi skulle ha. Jeg klarer ikke ha sympati for foreldre som skylder på at sønnen er syk pga ironman for å kunne oppføre seg som bøller. Da kunne de heller latt sin stakkars sønn være i målområdet hvor det var nok av medisinsk hjelp å få. Vi kom da hjem til slutt og det var deilig å legge seg ned. 

Bortsett fra en liten vannblemme under foten og litt sårhet i skuldre og nakke har jeg følt meg helt fin i dagene etter. 

Takk for oppmerksomheten.